incentiv - incentiv el. insenti’v n3 (eng., fra lat. ’som angår tonen’) beveggrunn, tilskyndelse, spore (I),
beveggrunn - beve’ggrunn motiv, drivkraft b-en til en handling
I forrige post tok jeg for meg alle problemene i nyhetene som velferdsstaten sliter med. Hovedproblemet er at pengene sløses bort, og at det ikke finnes incentiver til å virkelig spare penger eller finne smarte og effektive løsninger. Alle er opptatt med å følge reglene som i praksis fungerer som en bremsekloss på innovasjoner. Hvordan kan man forbedre et tilbud hvis man hele tiden må følge reglene som settes av andre? I private bedrifter må man hele tiden være attraktiv i markedet for å tiltrekke seg kunder, og da er man nødt til å være effektiv slik at man kan tilby en lavere pris enn konkurrenter. Slike incentiver gir rik belønning til den som er smart og dyktig, og motiverer folk til virkelig å gjøre en god arbeidsinnsats. Ressursbruken i det [...]
Velferdsstaten kollapser, ikke slik vi vanligvis tenker på kollaps, men smuldring som langsomt tiltar i hastighet og omfang. Vi har dekket mye av dette tidligere, stort skyldes problemene det offentlige systemet. Privat sektor opplever aldri problemer av det omfanget vi ser i dagens nyhetsbilde, og jeg skal dekke noen av årsakene til dette i denne posten. I nyhetene i dag kan vi lese følgende:
VG skriver
Norske ingeniører er alvorlig bekymret for tilstanden i norsk infrastruktur og i offentlige bygg.
Spesielt ille er det innenfor avløpsanlegg og jernbane, ifølge «State of the nation»-rapporten fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF).
- Vi står igjen på perrongen og fryser. Vi og Albania, sier administrerende direktør Jan Ove Holmen i Rambøll om tilstanden på den norske jernbanen.
Han anslår at det trengs 400 milliarder kroner for å få god standard innen 2020. På en skala fra 1-5 scorer jernbanen to poeng. Det vil si at anleggene er i så dårlig forfatning at [...]
Det kan lønne seg å holde et vaktsomt øye på de store kreftene i samfunnet fremover. Det lønner seg alltid å være påpasselig og våken, men verden er i ferd med å bli mer ustabil, mer usikker og mindre forutsigbar. Dette skyldes den enorme folkevandringen som nylig er funnet sted de siste ti-årene, kombinert med mer sosialisme i vesten. Millioner av mennesker søker bedre liv gjennom å flytte til bedre steder, det vil si friere steder. Men disse friere stedene, som oftest de vestlige landene, er ikke frie fordi geografien gjør det slik. “Vesten” er et kulturområde, det betyr at land som Australia og Israel også er “vestlige”. Det innebærer jo at man ikke bare kan flytte folk inn i et kulturområde for at de skal ta del i den friheten som kulturen gir uten også at de legger fra seg de [...]
Hvorfor tror politikere at de bare kan vedta virkeligheten? Vi har sett at de snakker om å redusere arbeidsløsheten, stimulere økonomien, redusere strømpriser, øke kollektivtransporttilbudet osv osv. Saken er at alle disse tingene er umulig for staten å gjøre noe med fordi staten kan ikke gjøre noe annet enn å bruke makt, det er hva staten er og gjør, maktutøvelse. Problemet er at virkeligheten er hva den er, og den følger visse lover. Disse lovene må følges, ellers blir resultatet noe annet, hvilket er en perfekt beskrivelse av den politiske hverdagen. Nesten alt i politikken dreier seg om å løse problemer som oppstår som følge av utilsiktede virkninger, virkeligheten kan være kjip på den måten når man forsøker å kommandere den.
Alt som produseres og konsumeres i verden må balanseres, all ubalanse er et effektivitetstap, og når staten forsøker å påvirke tilbud og etterspørsel så taper alle. Hvis politikerne hadde latt mennesker være i fred ville [...]
Mar 27th, 2009
by pingla.
Frem til 1918 var det kun to partier i Norge; Høyre og Venstre. Frem til andre verdenskrig var det kun mindretallsregjeringer, og frem til 1961 var det flertallsregjeringer. Siden den gang har det vært mange regjeringer, hovedsaklig basert på koalisjoner.
De to store partiene har vært Arbeiderpartiet på den ene siden, og Høyre på den andre. På den ekstreme venstresiden har vi i dag SV og Rødt, og i midten har vi flere mindre partier som kan kalles særinteressepartier; KrF (de kristne), Venstre(småbedrifter,skole), og Sp (bøndene). I tillegg til det nå store FrP har du også små partier som Demokratene og DLF på den liberale siden.
Jeg skal her ta for meg de to store partiene Høyre og Arbeiderpartiet ettersom når en stemmer vil en i hovedsak ende opp med å støtte ett av de to partiene. Forskjellen bør være betraktelig ettersom det er hovedsaklig hva norske velgere kan velge mellom.
Arbeiderpartiet er selvutnevnte sosialister, mens Høyre [...]
Ansvarlighet er et interessant ord, det brukes mye i politikken, særlig arbeiderpartiet er flinke til å snakke om ansvarlighet, men hva er det egentlig? Ordboksdefinisjonen er:
Ansvar: (moralsk, økonomisk el. juridisk) forpliktelse til å stå til rette for noe; dette skal du få svare for! / jur.: gjøre a- gjeldende mot en tredjemann
Ansvarlighet: Å vise ansvar[...]
Etter å ha lest Onar Åm’s opplevelse med en høyrevelger ble jeg minnet på min egen opplevelse for halvannet år siden som gjorde at jeg for alvor fjernet Høyre fra listen over partier jeg sympatiserer med. For en liberalist er Høyre en stor fiende som utgir seg for å være en venn, sosialister i kapitalistklær med andre ord.
På Karl-Johan sist valg ble jeg stående å diskutere litt i høyrebua. Han som stod der var mer eller mindre hoderystet over at jeg ikke ville stemme Høyre, det partiet han mente at var nærmest liberalistene. Jeg forklarte at Høyre er uaktuelt som parti for meg fordi de støtter en overvokst stat, konkurranseutsetting fremfor privatisering og har et trangsynt verdikonservativt syn på viktige saker blant annet innen bioteknologi og kunstig befruktning.
Nå mente allikevel mannen i bua at Høyre var liberalistenes parti og at hvis de håpet å oppnå noe som helst så tok de til vettet og [...]
Hva er det som gir politikerne rett til å lage lover? Vel, det er nedfelt i grunnloven hvordan landets makt skal deles og organiseres, men hvem har bestemt dette? I utgangspunktet er det grunnloven av 1814 som er grunnlaget for den norske statsdannelsen, men dagens system, parlamentarismen, er ikke en gang nevnt i grunnloven. Det parlamentariske system med en lovgivende forsamling som bestemmer alt er i beste fall en tabbe hvis vi tror at politikerne hadde gode intensjoner, ellers er det en kynisk maktovertakelse.
Det norske folk ser ikke ut til å ha særlig kunnskaper om dagens politiske system, og det er skummelt fordi hvis frihet skal opprettholdes så krever det at befolkningen er opptatt av dette og følger med politikerne. Dagens politikere kan stort sett bare ture frem som de vil så lenge de har det hellige flertallet med seg. Hvis flertallet går inn for lovendring, ja da blir den gjennomført. Siden alle har forskjellig [...]
