Skandinavisk kultur er selve inkarnasjonen av snillisme. Vi, særlig svensker og nordmenn, er så snille at vi tror at når folk ser hvor snille vi er så blir de snille selv. Det ser ut til å være noe av tanken bak velferdsstaten med de lave straffene, rehabiliteringen av kriminelle for enhver pris og den totale handlingslammelsen som inntreffer når noe så sjokkerende som helikopterranet i Sverige skjer.
Egentlig er det ikke så ille med tillit og nye sjanser, men vi trenger en svær hammer å slå i hodet på de som ikke er snille tilbake, og der ligger problemet. Vi ser ut til å tolerere kriminalitet i lange baner i håp om at den kriminelle selv skal innse sine feil og vende tilbake til samfunnet sammen med resten av oss snille nordmenn og svensker. Dette er spesielt synlig når innvandrere begår kriminalitet. Voldtektsstatistikken viser klart at det stort sett er ikke-vestlige innvandrere som begår overfallsvoldtekter i Norge og Sverige, og straffene er latterlig lave. At man skal ta hensyn til overgriperen fordi han har en sjanse til å komme tilbake til samfunnet, at man vektelgger overgriperens bakgrunn og holder kostnadene med å ha han i fengsel opp mot gevinsten ved å reintegrere han i samfunnet er en hån. Å dømme noen mildt etter å ha ødelagt en jente ved å voldta henne er intet mindre enn å spytte henne i ansiktet. Norge er ingen rettstat, men en supersnill velferdsstat.
En rettstat trenger hammeren, vi trenger å bruke vold og slå ned på de kriminelle, vi må ikke være redd for å bruke hammeren. For eksempel burde Sverige ha gjort hva de kunne for å skyte ned det helikopteret som ble brukt i sjokkranet for et par uker siden, gitt at dette kunne gjøres uten stor fare for folk på bakken. Men når vi ser svenskenes handlingslammelse i forhold til kriminaliteten blant innvandrerungdom som tenner på biler og kaster stein fra broer på utrykningskjøretøyene kan man vel forstå at de heller ikke har noen vilje til å stoppe ran med alle midler. Ville det virkelig vært for mye å be om at staten tok kriminalitet på alvor? Vi har sett store og spektakulære ran i både Norge og Sverige de senere år, særlig i Sverige har det vært mange, og for å stoppe dette må man reagere ordentlig.
Det var en tid da nesten alle var snille, det var et ett-sifret antall drap i året og folk ble sjokkert når en sykkel ble borte. Det oppstår en merkelig vrangforestilling hos sosialdemokrater som bare mener vel, når de blir stilt overfor noe så til de grader irrasjonelt som kriminalitet, og behandler den kriminelle som et offer selv. Fremfor å anerkjenne at mennesker har fri vilje og kan handle slik de selv ønsker, stiller “de snille” saken på hodet og fremstiller overgriperen som en stakkar som aldri har fått en sjanse i livet og som knapt kunne sies å ha et reelt valg. Dette merkelige rituale med å behandle kriminelle med silkehansker har ikke ført godt avsted i det hele tatt, over hele landet og resten av Europa øker volden i takt med de etniske motsetningene. Det er ikke uten grunn at Sverige har blitt et så populært ransmål, og Norge er jo reneste paradiset for kriminelle.
Alle i et samfunn tjener på at det er trygt og ærlig, så hvorfor bryter folk seg inn og rundstjeler andre borgere? I mange tilfeller er det abstinenser som driver den kriminelle, svært mange innbrudd begås av narkomane. I den snille kulturen vår er det ikke lov til å bruke narkotika, kriminelle bander takker for dette. Dette er selvpåført lidelse, totalt unødvendig og enormt skadelig, men hvor er snillismen nå? Jonas Vold fikk 18 års fengsel for kokainsmugling, det er strengere enn de fleste drapsdommer her til lands. Brukerne må betale blodpris for varene, mafiaen blir styrtrik og resten av befolkningen er skadelidende, narkomane jages fra gate til gate og må leve som dyr, uten rettigheter og beskyttelse. Alt man trenger å gjøre er å la brukerne selv bestemme over sin egen kropp, men “de snille” gir dem kun valget mellom å leve som rettsløs eller å gå over til statlige godkjente legemidler.
Hvis man har et lovlydig samfunn som langsomt begynner å knake i sammenføyningene og øke i kriminalitet er det grunn til å anta at kriminalpolitikken som blir ført er feil. Over hele Europa er straffene svært lave og etniske og religiøse motsetninger økende. Viljen mot å faktisk straffe reell kriminalitet er svak, spesielt blant kultureliten, det ser vi nå som Roman Polanski endelig er blitt arrestert og eliten støtter opp under han.
Franske politikere, med kulturminister Mitterrand i spissen, krever at Sveis løslater Roman Polanski etter helgens arrestasjon.
Frankrikes politiker-elite tar den sex-dømte filmregissrøen i forsvar, etter at han lørdag ble pågrepet i Sveits etter anmodning fra USA.
Roman Polanski dopet ned og voldtok en 13 år gammel jente i 1977. Det ser ut til at adelen vil ha ett sett regler for de priviligerte, og ett sett for alle andre. Det passer bra at offerløse forbrytelser som ikke er annet enn “uønsket adferd” må straffes svært strengt, mens reelle forbrytelser er et utslag av at overgriperen selv er et offer (Polanski’s familie led hardt under 2 verdenskrig), problemet er bare at tilliten til rettstaten uthules enda mer og kriminaliteten fortsetter å øke. Vi må være villige til å bruke hammeren mot reell kriminalitet, og samtidig la ting som gambling og narkotika være lov, ellers vil rettstaten etterhvert gå over til å bli en politistat hvor horekunder og pokerspillere har mer å frykte enn barnemishandlere og voldtektsmenn. Å være “snill” er ikke det samme som å være forsvarsløs, å la være å straffe er ikke å være “snill”, snarere heller “dumsnill”. Å være “snill” er man når man lar andre bestemme selv over sine liv, så lenge de lar andre også få lov til dette. Det kalles individets rettigheter og inkluderer retten til å leve i fred, rett til eiendom og søken etter lykke. Så lenge denne liksom-rettstaten eksisterer vil vi se flere krenkelser av individets rettigheter, mer kriminalitet og kriminelle som inntar offerrollen i media.
Våre “dumsnille” samfunn står forsvarsløse så lenge dagens kulturelite får bestemme. Bare man ikke bryter noen av deres regler ser alt ut til å være greit, vi blir uansett nektet en rettstat som straffer reell kriminalitet i frykt for at fengslene skal fylles opp slik som i USA, det ville nemlig ikke tatt seg bra ut for kultureliten som har bestemt at alle skal leve fredlig sammen i samfunn som er så snille at vi ikke trenger å straffe folk. Og gud hjelpe oss hvis det skulle vise seg at for mange ikke-vestlige havnet i fengsel, slik som voldtektsstatistikken viser. For mye fokus på slikt ville kanskje føre til økt oppslutning for Frp og andre innvandringsmotstandere, og det ville virkelig vært flaut for multikulturalistene. Bedre å ofre befolkningen, som må leve nærmest forsvarsløse mot reelle forbrytere i håp om at de ikke blir utsatt for noe kriminelt.
