Obama’s livsfarlige sikkerhetspolitikk

Obama annonserte nylig at det planlagte rakettskjoldet i Polen og Tsjekkia vil bli avlyst. Kort etter sa NATO at de vil samarbeide med russerne om et felles rakettforsvar. Det samme rakettforsvaret har nettopp opplevd 15% budsjettkutt, det er ikke mye vilje i dette systemet. Dette er en meget foruroligende utvikling. Tsjekkia og Polen har tatt modige avgjørelser om å samarbeide med USA og rakettskjoldet som var planlagt under Bush, og er blitt mektig upopulære i Kreml på grunn av det. Det er ikke første gang Tsjekkia er blitt sviktet av vesten, i 1938 kastet Chamberlain og de øvrige vestlige lederne Tsjekkia til ulvene for å “sikre freden i vår tid”. Både Polen og Tsjekkia har fulgt med nervøst blikk på hva som skjedde med Georgia og Ukraina, begge har fått føle den spisse enden av russisk “diplomati”. Det er derfor også Tyskland, som etter årevis med “rød-grønn” politikk har bygget ned atomkraftproduksjonen sin så til de grader at de er helt avhengige av russisk gass, ikke ønsker å provosere russerne mer enn nødvendig, og kjempet derfor hardt mot Ukrainas deltakelse i NATO. Tyve år etter at den kalde krigen sluttet er det duket for nye runder maktspill i Europa mellom øst og vest, og med nye spillere fra midt-østen i en mer sentral rolle.

At Iran aggressivt følger sine atomambisjoner ser ikke ut til å bekymre Obama og vestens ledere nevneverdig. Iran skjøt nylig opp en satelitt, og demonstrerte med det teknologisk evne til å nå over hele verden med en rakett. At dette burde bekymre noen og enhver er åpenbart, vi snakker her om et regime som har som mål å utslette Israel, og har stått bak en rekke terrorangrep mot vesten som vi knapt har reagert på. Angrepet er først og fremst ideologisk, men jo lenger de får holde på uhindret jo flere fanatikere vil de oppfostre. Hvorfor i all verden tar vi oss ikke sammen og HANDLER? Svaret er vel det samme som vestmaktene gav om Tyskland etter at Hitler kom til makten, de vil EGENTLIG ikke krige. Jeg har en gammel avis hjemme fra 1936 med overskriften “Derfor vil Hitler fred”. Det er klart det er lett å være etterpåklok, men hvorfor ikke overføre noen av erfaringene fra den gangen til oss her i dag?

Det vi driver med nå er “appeasement”, eller etterkommenhet. Det er en strategi som slår meget feil ut, vi oppnår ingenting med å etterkomme bøllenes krav, det eneste som da skjer er at de kommer med nye krav. Vesten må stå opp og si “nok er nok”, men vi har ikke sterk nok ideologisk ryggrad til det, derfor smiler vi fårete og sier “ok” i stedet. Det er derfor dette egentlig er en krig om ideologi, og vestens opptreden er mildt sagt sjokkerende patetisk. Vi får ikke en gang lov til å sette ut et enkelt rakettforsvar uten at opportunister som Russland, som ønsker bare å gjenopprette eller beholde makten i de tidligere sovjetrepublikkene, blander seg inn og protesterer kraftig. De later som den kalde krigen fortsatt er der, og vil gjenopprette en slags “maktbalanse” som i gamle dager, ved å plassere ut raketter i Kaliningrad. Mange tror faktisk på maktbalanse som et viktig virkemiddel, men sannheten er at det ikke er noen balanse å opprettholde, Russland er overhodet ingen trussel, Iran er det, og det er derfor vi trenger skjoldet, grunnen til at russerne er provosert er at det får dem til å fremstå som litt mer svake enn før, og det tåler de bare ikke. Nå som Obama trakk hele planen om rakettforsvaret kan russerne selvsagt triumferende erklære at de da vil avstå fra å utplassere raketter i Kaliningrad.

Men, hvis dette egentlig handler om Iran, hvorfor da etterkomme Russland? Fordi USA tror at kun ved å samarbeide med russerne kan de oppnå sikkerhet. Problemet er bare at det er nettopp Russland som gjør land som Iran farlige. De selger jo atomteknologi, utstyr ,og råvarer til Iran, og nå også Venezuela, begge svorne fiender av USA. Russerne er ikke veldig lystne på å se sine interesser skadet, slik som da USA invaderte Irak og russerne tapte uhorvelige summer. I tillegg er de svært drevne i å presse pinglete vestlige ledere ved å snakke i tøffe vendinger som får sosialdemokrater til å gi etter, særlig etter maktdemonstrasjonen i Georgia.

Konsekvensen av etterkommenheten til vesten er at Russland kan slå seg på brystet, Iran kan slippe å bekymre seg for eventuelle forsvarsraketter i Europa, og vesten fremstår enda mer svaklig og ettergivende. Problemet er moralsk, vi i vesten tror at vi ikke kan ensidig gjøre tiltak for å forsvare oss mot barbarer, vi tror vi trenger å samarbeide med alle. Hva kommer USA til å gjøre med Venezuela, Irans støttespiller og russisk våpenstorkunde, nå som Chavez har sagt at han ønsker å utvikle atomkraft, til fredlige formål selvsagt. Hvis ikke vesten, med USA i spissen, setter foten ned for disse bandittregimene kommer de til å bli et alvorlig problem. Har et land først fått atomvåpen er katta ute av sekken, og man får den ikke inn igjen. Skal vi bli en ny generasjon som lever under atomtrusselen som har vært så godt som fraværende i over 20 år?

Jeg har ikke nevnt Nord-Korea i denne posten, men de også er og blir et alvorlig problem. Jeg tok spesielt for meg Russland her fordi de er en bøllestat som søker å gjenopprette maktsfæren sin som de hadde under Sovjettiden. En av måtene de gjør det på er å stikke kjepper i hjulene for vestlig sikkerhetspolitikk under dekke av å opprettholde “maktbalansen” mens de skor seg på å selge våpen til vestens fiender. Slik holder de vesten beskjeftiget med andre ting mens de samtidig gjør hva de vil i Sovjetsfæren, og skremte vestlige ledere kaster villig vekk Øst-Europeerne til ulvene i håp om å slippe unna presset. Klart, på diplomatisk tale heter det:

- De sliter ikke med større sosial uro eller mangel på politisk stabilitet, og de har ingen dramatisk sikkerhetstrussel hengende over seg. Og jo mer vellykket et land blir, jo mindre viktig blir det på USAs utenrikspolitiske dagsorden, sier Bugajski.

Dette er bare en dårlig unnskyldning selvsagt, den viser at USA under Obama ikke er opptatt av egen og andres sikkerhet. De overlater gladlig tidligere sovjetsatelitter til seg selv, forsvarsløse mot russisk trusseldiplomati, og analytikere som peker på ting som “velstand” som en grunn til å trekke seg fra militært samarbeid. De overlater også Israel til sin egen skjebne. Dette er ren repetisjon av gamle øvelser, og sist førte det til alt annet enn fred og sikkerhet. Den eneste måten vi kan håpe på sikkerhet på er å være militært overlegne, plassere ut forsvarsinstallasjoner sammen med våre allierte, true bøllene med troverdig trussel om krig og følge opp om nødvendig. Kun da vil land la oss være i fred, kun da kan vi være trygge. Chamberlaintaktikken funker ikke, den er tvert i mot livsfarlig.

Share