Det er sjelden vi ser noen stå opp for rettferdighet i FN, selv om de selv hevder at det er hva de jobber for. Tilsynelatende er rettigheter noe som tilfaller alle utenom Israel, som jevnlig kritiseres i FN, spesielt av menneskerettighetskommisjonen som består av en rekke barbariske diktaturer. Mange sier FN er i ferd med å bli irrelevant, men det er verre enn som så, de er i ferd med å bli virkelig farlige fordi et stort antall mennesker i den vestlige verden ser på FN som en slags verdensregjering.
FN gir på en måte orden i det internasjonale anarkiet som eksisterer mellom nasjonalstatene, og på grunn av det får de en slags legitimitet. Dette er en illusjon, FN er ikke i stand til å løse problemer, det har vi sett gang på gang. Det er heller ikke overraskende så lenge frie vestlige demokratier sitter i en forsamling med den tredje verden hvor alle er likeverdige. Altså, USA og resten av den frie verden er LIKEVERDIGE med Iran, Nigeria, Kina, Russland, Venezuela og alle andre land med maktsyke ledere som undertrykker befolkningen. Dette paradokset, at legitimiteten til FN kommer fra en forsamling med land som forhandler som likeverdige, gjør at man må tenke seg om et par ganger før man hører på FN.
FN’s menneskerettigheter er i utgangspunktet en god ide, men de inneholder en rekke positive rettigheter som legger et krav på andre mennesker. Det er visstnok staten som skal fremskaffe alle disse rettighetene, men det forutsetter at man har en stat som kan beslaglegge velstand i befolkningen og redistribuere dette. FN forutsetter altså at man har en stat som kan krenke rettigheter. Og når land som Norge får kritikk i FN av menneskerettighetskommisjonen, som består av land som nevnt over, så burde det ringe kraftig i alle bjeller.
FN er ikke for frihet i det hele tatt, de krever inn “medlemskontigent” direkte etter det marxistiske prinsippet “yte etter evne, motta etter behov”. I følge wikipedia betaler fem nasjoner nesten 60% av FN’s budsjetter, men har like stor stemmevekt som alle andre. Hvorfor gir vi disse diktaturene en stemme i det hele tatt? Dette er en sosialistisk organisasjon hvor diktaturer kan skjelle ut vesten fra talerstolen. Hadde vesten hatt ryggrad og vilje til å stå for verdiene vi bygger på hadde vi meldt oss ut av FN og latt dem seile sin egen sjø, vi trenger ikke ta i mot kjeft fra primitive land som kun søker å utvide sin egen makt, og la vesten betale for problemene de lager for seg selv.
Heldigvis er det noen som vet å si ifra, og det er FN’s mest utskjelte land, som jeg nevnte innledningsvis, Israel. Jødestaten er jevnlig under ild fra FN, som oftest anført av muslimske land. Israel er jevnlig utsatt for løgnkampanjer og sverting, som holocaust benektelse, påstander om organtyveri og utbygging av nye bosettinger på vestbredden. Folk må tro at Israel er verdens verste overgriper, mens Nord-Korea, Iran, Venezuela, Burma, Kina, Russland og hele Afrika og alle deres statlige overgrep går mer eller mindre upåaktet hen, bare se på Darfur. Tenk, Israel, som er et knøttlite mirakel av et demokrati, de gikk fra ørken til avansert industri på noen tiår (sammenlign det med resten av midt-østen), så slipper resten av verdens verste overgripere unna fordi Israel tar all oppmerksomheten. Det er intet mindre enn utrolig, enhver objektiv person kan se at dette er totalt hodeløst og kan umulig ende godt. I tillegg må Israel finne seg i at FN slipper til folk på talestolen som rett ut benekter folkemord på over 6 millioner jøder under 2 verdenskrig. At disse menneskene befinner seg i USA og ikke blir arrestert og fengslet, men i stedet er frie til å stå foran vesten og lyve om sine overgrep, lyve om holocaust og rakke ned på vesten er et sikkert tegn på at vi har gitt opp våre verdier til fordel for andres. Mens vestlige ledere fomler og tåkeprater er ihvertfall Israels statsminister Benjamin Netanyahu klar i sin tale.
Have you no shame? Have you no decency?
Jeg anbefaler alle å bruke fire og et halvt minutt og ta en titt på Netanyahu’s tale i FN, endelig noen som sier fra i FN. I talen tar han et oppgjør med det morderiske regimet i Iran, og kritiserer vesten, korrekt, for handlingslammelse og manglende vilje til å støtte folket i opprøret mot tyranniet. Det kan se ut som vestlige ledere er i ferd med å våkne etter at det ble kjent at Iran har enda et kjernefysisk anlegg de hittil har holdt skjult. Selv om Ahmadinejad forsøker å tåkelgge kan man kan kjenne atomtrusselen stramme seg rundt verden igjen, det er på tide å handle hvis vi skal unngå en ny generasjon som lærer seg “duck and cover”.
