I forrige post snakket jeg om maktesløshet, det skal jeg fortsette med fordi maktesløsheten er forårsaket av vårt politiske system, flertallsstyret. Man kan kalle det hva man vil egentlig, blandingsøkonomi, liberal fascisme eller sosialdemokrati, begrepene betyr litt forskjellige ting og brukes om hverandre, men alle beskriver det samme, nemlig et system hvor alle som bor innenfor et land må følge reglene som settes av flertallet av befolkningen. Når alle må følge reglene, og disse ikke virker etter hensikten kommer frustrasjonen raskt, særlig når disse reglene ikke er forenelig med vekst, velstand og fred. Dagens regler setter grupper opp mot hverandre i en hensynsløs maktkamp om fellesmidlene, krav flyr lavt i hytt og gevær. Stortinget, kommuner og fylkesting produserer stadig nye regler, forskrifter og en evig lang rekke utvalg som skal se på eksisterende regler, og komme med forslag til nye. I mellomtiden går hundrevis av bedrifter konkurs i Norge hver måned, arbeidsløsheten stiger hurtig og politikerne prater og prater og prater.
Så prekær situasjonen er nå skulle man tro at politikerne så hva som må gjøres, men siden avgifts- og skattelette sitter så langt inne søker de heller å løse problemene ved å dele ut penger, i stedet for å la folk beholde mer. Det eneste de ser er sin egen ideologi, og siden sosialismen ikke er i stand til å løse problemer blir vi sittende maktesløse å se på at ikke bare er bærebjelkene i sosialdemokratiet pill råtne, jeg tenker på utdanning, helse og infrastruktur, men det er ingen vilje til å endre systemet.
På tross av at liberalister har all grunn til frustrasjon er allikevel er sosialister mye mer sinte på alt og alle enn det vi er. Liberalister marsjerer ikke gatene og kaster brostein selv om vi er opprørt, liberalister skriker ikke skjellsord og slåss med politiet, vi markerer meningene våre klart og tydelig på fredlig vis. Så enkelt er det ikke for mennesker som ikke tilstreber rasjonell tenking, det skal vi bli vitner til mer og mer fremover. Finanskrisen fører folk ut i situasjoner de ikke har oversikt over, sosialdemokratiet de har stemt så trofast på i alle år er plutselig ikke det sikkerhetsnettet de har hatt under seg hele livet, og nå strekker kanskje ikke den tidligere så velfylte felleskassa helt til. Gitt hvordan sosialister oppfører seg til vanlig kan man tenke seg hvordan det kommer til å se ut med 10% arbeidsløshet, og økende, og i utlandet er det mye, mye verre. I de fleste land i nord-europa er arbeidsløsheten nå på rundt 8%, og lengre sør over 12%, også økende. I Frankrike tente sinte arbeidere på bildekk i protest mot oppsigelser, og de fleste kommentatorer spår mer sosial uro i hele Europa.
Når frustrasjonen tar overhånd gjør folk det de er vant til fra politikerne, de syter, klager, krever og kjefter, og når det ikke hjelper mister noen kontrollen og blir voldelige. Samfunnet vårt er så til de grader bygd opp rundt at folk ikke skal trenge å føle ubehaget ved bekymring, men det er NETTOPP denne bekymringen som er motivasjonen for å planlegge og leve ansvarlig. Så når all grunn til å planlegging forsvinner, ja da slutter folk å planlegge fordi det er bortkastet tid å bekymre seg for hvordan det går med lånet, staten griper inn. Finanskrisen er riktignok politikerskapt, men de kan ikke forandre på virkeligheten, så når statens endeløse rekke med mislykkede forsøk på å “stimulere økonomien” ikke funker så vil folk bli frustrerte og maktesløse, og mange vil ty til vold. Dette har vi allerede sett flere eksempler på, særlig bonusene til en rekke finansfolk som jobber i selskaper som er gått konkurs setter sinnene i kok, men også helt normale oppsigelser.
Det å ha en produktiv og verdiskapende jobb som man går til hver dag er en stor verdi i seg selv, man føler seg som et produktivt menneske, ja man ER et produktivt menneske, og man føler da at man er sin egen herre, dette er det nærmeste sosialister kommer følelsen av å være fri. Liberalister elsker følelsen av frihet, vi søker den og vi opprettholder den, for oss er individet et mål i seg selv og så lenge man har frihet er lykke hva enn man vil at det skal være. Vi slipper også å bekymre oss for ikke-relle problemer, sosialister elsker å hylle seg inn i dommedagsscenarioer med påfølgende bud om hva vi må gjøre for å unngå verdens undergang. Sosialister er også materialister, de tror at folk blir lykkelige av matrielle goder, og utjevner derfor godene mellom folk. Dette er feil, det er å SKAPE verdier som gir lykke, ikke simpelthen å besitte dem. Lykke kan ikke måles i penger, men dette forstår ikke sosialister som insisterer på at alle skal utjevnes.
Et menneske kan defineres ved at det tenker rasjonelt, for å overleve må vi lære om verden, gjøre vurderinger og handle på de slik at man akkumulerer alt man trenger til livet. Hvis man skal bare motta disse tingene har man ingen grunn til å lære om verden, sosialistene har demonterert det biologiske systemet, og dermed fjernet essensen i hva et menneske er. I stedet for å være det eneste rasjonelle dyret på planeten, med evne og styrke til å forandre verden, skal vi heller kreve av de andre menneskene i samfunnet alt vi trenger. Mennesker er både rovdyr og planteetere, vi jakter og samler, vi tenker og handler, men i sosialistenes samfunn lever vi som parasitter.
Når vi så lever i en verden hvor mennesker må leve på tvers av sin biologi så går det galt. Å leve i en velferdsstat er for mennesker som det er for dyr å leve i en dyrepark. I fangenskap pådrar dyr seg alle mulige slags skadelige adferdsmønstre, noe som ikke burde overraske noen. Hvis man er utviklet biologisk til å jakte og løpe over enorme områder, og så blir sittende på en liten gressflekk for å bli matet, ja da sier det seg selv at man ikke vil fungere normalt. I menneskeverden ender ofte dette i vold, tidlig i menneskers utvikling var vold en bærebjelke i adferden vår, i dag kan vi observere tidvis ekstremt voldelig adferd blant våre nærmeste slektninger, sjimpansene. Fordi mennesker er rasjonelle kan vi styre og kontrollere aggressive impulser, men nå lever vi i samfunn hvor rasjonell tenking ikke er nødvendig, og siden finanskrisen rammer alt og alle kommer vi ganske snart til å se konsekvensene av å fjerne fornuften fra folks tenking, det er fritt frem for irrasjonelle impulser.
Det er ikke så lenge siden vi hadde opptøyer i Oslo, det viste klart og tydelig at det finnes massevis av irrasjonelle pøbler som ikke nøler med å la maktesløsheten gå utover uskyldige mennesker. Pøblene hadde ingen skrupler med å angripe selv totalt forsvarsløse eldre mennesker, men av alle disse kriminelle pøblene er kun en domfelt, og en til anmeldt (8 andre er under etterforskning). Når noen ikke klarer å styre seg må samfunnet gripe inn å straffe dem, ved å ikke foreta seg noe legger vi grunnlaget for nye opptøyer. Når vi ser store folkemengder ty til vold er det noe alvorlig galt i samfunnet, slike ting hører hjemme i middelalderen. På G20 møtet i London frykter de angrep på delegater, det sier litt om hvor degenerert kulturen er når man angriper folk på grunn av jakkelogoen. Ikke bare er det sosial uro som truer, fred mellom land kan også stå i fare.
Det er utrolig viktig å holde hodet kaldt i disse tider, alle som ønsker å ta ut frustrasjonen der den hører hjemme, hos politikerne, bør gjøre det ved å stemme Det Liberale Folkepartiet ved neste valg. Det er KUN da vi får et bærekraftig system i dette landet hvor ingen vil føle maktesløshet fordi alle har 100% makt over seg selv. Det er også den beste måten å lære politikerne en real lekse på, la dem forsøke å leve uten makt over andre. Samfunnet må bygges rundt individet, han er den som vet best hvordan han skal leve et godt og lykkelig liv, og da vil rasjonell tenking bli bærebjelken. Politikerne kan slutte å krangle og gå tilbake til produktive liv, du slipper å høre folk i mediene prate oss ihjel med alle reparasjonene og omorganiseringene de skal gjøre på det tvers igjennom råtne og rettighetskrenkende systemet vi kjenner som velferdsstaten. Alt du trenger for å løse livets problemer finnes inne i deg, og du har rettstatens beskyttelse til å leve ditt liv nøyaktig slik du ønsker.
