Sara Azmeh Rasmussen, en av de mer oppegående og modige muslimene vi har i landet brant i går, på kvinnedagen 8 mars, en hijab. Dette plagget er et religiøst plagg som kvinner i mange land er tvunget til å gå med. I følge Islam skal en kvinne skjule sin pryd, og i midtøsten spesielt betyr dette meget dekkende klær, blant annet hijab, burka og nikab.
Dette plagget må oppleves som noe herk, det er upraktisk, man blir pakket helt inn og det er svært vrient å skille seg ut for eksempel for pene jenter. I midtøsten gjør ikke dette noe fordi man ikke gifter seg etter hvem man blir forelsket i, men den som foreldrene velger, men i Norge stiller det seg fullstendig annerledes. I Norge har dette plagget ingen mening, pene jenter her skjuler seg ikke, men kler seg mest mulig sexy. I vesten har vi personlig frihet så alle kan selv velge hvilket liv de vil ha, hijaben representerer det stikk motsatte. Det hijaben representerer først og fremst er religiøs tvang. Ingen får se på pene jenter, deres utseende er reservert familien, alle må gifte seg med den foreldrene velger, og forelskelse spiller ingen rolle.
Men Sara Azmeh Rasmussen har valgt å leve i frihet og brant derfor det symbolske plagget på youngstorget i går for å vise at hijab har ingenting i norsk kultur å gjøre, frihet og tvang kan ikke forenes, man kan velge å leve fritt hvis man bor i Norge, i midtøsten har de ikke valget engang.
Men hvordan reagerte folk på saken? Sara Azmeh Rasmussen ble pepret med snøballer:
Da ble hun pepret med snøballer fra sinte demonstranter som sto og så på torget og fulgte markeringen.
…
Illsinte muslimske kvinner ropte ord som ga tydelig uttrykk for hva de mente. Så voldsom ble snøballkastingen, at representanter fra Kvinnedagskomitéen måtte bryte inn og be dem stoppe. Det til ingen nytte.
Åpenbart har de en del å lære når det gjelder folkeskikk. I vårt land kan hvem som helst ytre seg fritt om hva som helst, men trusler tolereres ikke. Når muslimer, som kommer fra diktaturer i midt-østen, må forholde seg til at en kvinne brenner en hijab offentlig, noe som aldri skjer i midtøsten, er det overraskende at det er MOTSTAND og ikke BIFALL de kommer med. Har man flyktet fra et diktatur til en av verdens mest utbygde velferdsstater skulle man tro at man ikke gikk inn for samme type samfunn som det man rømte fra. Når man kommer til Norge fra et muslimsk land, så er det obskjønt umoralsk å gå inn for innskrenking av frihet.
Men ubehageligheten stoppet ikke der for Sara Azmeh Rasmussen, hun var redd for å gå alene hjem etter draptrusler. Brenning av symboler er utbredt i midtøsten der flagg brennes jevnlig, inkludert det norske, uten at noen bryr seg noe særlig. Men siden brenning er så symboltungt ser det ut til at de blir ekstremt fornærmet når noen gjør det mot dem, jeg tenkte at noen kom til å bli sure, men drapstrusler, det er bare ekstremt. Her kan du lese nettprat med Azmeh Rasmussen.
Uansett hvilken grunn man har til å gå med hijab burde ikke spørsmålet være mer avansert enn et hvilket som helst spørsmål som handler om individets rettigheter. Et hvert menneske har rett til å velge sitt eget liv, hijaben representerer tvang, så selv om mange velger å gå frivillig med hijab så symboliserer plagget islamsk tvang. Å gå frivillig med en hijab når man egentlig ikke må, er en hån mot de som hele livet blir tvunget, under trusselen om brutal fysisk vold, til å gå med det.
Noen kvinner finner trygghet i hijaben, menn trår varsomt rundt muslimske kvinner, og under sjalet kan man titte ut på verden med et moralsk blikk. Jeg kan tenke meg at den gjør underverker for usikre jenter som ikke har noe fundament å bygge selvtilliten på. En hijab fjerner alt skjønnhetspress, og gir personen en atmostfære av ærbarhet, en dyd som settes svært høyt i Islam. Når en kvinne velger å sette fyr på dette plagget er det som å sette fyr på en av de høyeste verdiene i Islam, og da uteblir ikke reaksjonene. Problemet er bare at reaksjonene er usiviliserte, en hver har rett til frie ytringer, og krav på beskyttelse fra andre som vil hindre ytringen med vold. Drapstruslene som kom i etterkant bør bli etterforsket, drapstrusler som kommer som en følge av frie ytringer bør aldri tolereres, ikke litt engang.