Ansvarlighet

Ansvarlighet er et interessant ord, det brukes mye i politikken, særlig arbeiderpartiet er flinke til å snakke om ansvarlighet, men hva er det egentlig? Ordboksdefinisjonen (dokpro) er:

Ansvar: (moralsk, økonomisk el. juridisk) forpliktelse til å stå til rette for noe; dette skal du få svare for! / jur.: gjøre a- gjeldende mot en tredjemann

Ansvarlighet: Å vise ansvar

Det er kanskje ikke overraskende at dette henger sammen med “å svare”, hvis noe ikke går som det skal kommer jo de berørte til å ha spørsmål, den som har ansvaret må svare på disse spørsmålene. Det engelske ordet “answer”, som betyr “svar”, er jo svært nært “ansvar”. Det betyr også at man er den personen som skal få ting til å skje, enten ved å delegere eller gjøre det selv, ansvaret følger med på lasset når en person utfører en oppgave og har de nødvendige fullmaktene til det. For eksempel har en person fullmakt til å skrive ut parkeringsbøter hvis han er ansatt i trafikksjefens etat, men han må også svare for alt som skjer med fullmakten har er gitt. Slik er det med alt ansvar, man får fullmakter til å utføre ditt eller datt, og må stå til ansvar, jo større fullmakter jo mere ansvar.

I Norge har staten gitt seg selv alle fullmakter, flertallet på stortinget kan regulere samfunnet og lage lover etter at de kuppet makten og avvæpnet domstolene slik at de kunne styre uten ansvar. Dette ser vi hver gang politikerne gjør noe totalt uansvarlig, som å flytte veterinærhøyskolen 3-4 mil ut av Oslo til en kostnad på 2-4 mrd kroner, eller å ta opp lån for 1,4 mrd kroner med sikring i fremtidige kraftinntekter for å investere i boligmarkedet i USA, for deretter å nekte å tilbakebetale lånet når mesteparten av pengene er tapt. Hva med alle de hundrevis av millionene som er sløst bort i forbindelse med billettsystemet for kollektivtransport i Oslo? Dette er våre penger, som alle som lever produktive liv har skapt men blitt fratatt, og de pengene er kastet bort. Staten ødelegger verdier for milliarder av kroner hvert eneste år, og INGEN, ikke en eneste av de parasittene på toppen blir stilt til ansvar. Om en politiker må gå fordi hun ansatte en venninne eller noe slikt er underordnet hva jeg snakker, jeg vil stille politikerne til ansvar for den enorme fiaskoen som er velferdsstaten.

Hvis flertallet i Norge har tatt makten med den unnskyldning at staten skal gi alle alt, og også være ansvarlig for alt, ja da vil jeg si at de har tatt på seg litt av en oppgave, en umulig oppgave faktisk. Mener de virkelig seriøst at de skal stå ansvarlig for alle menneskers liv i hele landet? Jeg kunne aldri ha tatt på meg så mye ansvar, selv om jeg delte det med hundrevis av andre mennesker, jeg ville bare ha tenkt “hva hvis noe går galt, hva hvis noe skjer? Skal jeg ha ansvaret for alle disse menneskenes liv?”. Det er nettopp det som er problemet, politikerne tenker rett og slett ikke slik. De tar det for gitt at noen skal arbeide å skape verdier som de kan forsyne seg av, og bruke på “felleskapet”, som går ut på å styre og stelle i andres liv. Dette systemet som tvinges på oss er grovt umoralsk, ikke bare har jeg intet valg, men jeg har heller ingen å stille til ansvar, vi ser jo hva som skjer når de svikter oss totalt, de blåser av det.

I det siste nå har vi sett at folk i hele landet mangler penger på grunn av alle problemene i banksektoren. Finanskrisen gjør at bedrifter nedbemanner og arbeidsløsheten stiger. Presset på NAV øker, det er jo de som har garantert alle i Norge et minimum av penger, men de klarer ikke oppgaven. Hvis du er ansvarlig for å lage middag i dag, hva skjer om du ikke klarer det? Sannsynligvis vil noen bli sure, men du kan kanskje løse dette ved å bestille pizza eller noe, men hvis du er ansvarlig for at alle i Norge lever et bra liv, ja hva skjer hvis du ikke greier dette? Hva gjør du med alle de som har gjort seg avhengig av din hjelp, men som du nå ikke klarer å hjelpe? Det er utrolig synd at så mange mennesker har gjort seg avhengig av staten, og det er meget skadelig fordi hvis staten ikke leverer så har de faktisk ingenting, men noen forsøker å saksøke. Nå ser vi at staten insisterer på å overta stadig større del av våre liv, de garanterer for helse, utdannelse, forsikringer og sykepenger, og kommer nå fremover til å ta over finanssektoren. Staten er blitt totalitær, det går ikke an å leve i Norge uten å forholde seg til staten, det burde være valgfritt.

Med all denne makten over oss har politikerne tatt ansvaret som følger med? Åpenbart ikke, vi ser enorm uansvarlighet i alle sektorer, i utdanningssektoren er Norge blant de dårligste i vesten, i helsesektoren har vi månedsvislange køer, og sparetiltak som får pasientene til å føle seg som glemte tomkasser i et forlatt lagerhus i tidligere Sovjet. Da min bestemor kom på sykehjem trodde jeg knapt mine egne øyne, murpussen falt av veggene, ruter var knust her og der og alt inventaret var gammelt og slitt eller billigste merke. Det offentlig blåser fullstendig i hva folk ønsker, pengene brukes på gaver til fattige mennesker andre steder i verden, eller til naturen, og når vi forsøker å stille dem til ansvar hva skjer da? Ingenting.

Så det er på tide at folk lærer seg hva dette ordet betyr, “Ansvarlighet - å vise ansvar”, og at vi snart stiller politikerne til ansvar. Hvorfor slipper de unna, hvorfor krever ikke folk at de tar seg sammen, hvorfor stemmer folk på de samme partiene valg etter valg etter valg, når problemene aldri blir løst. La oss nå si at du stemmer arbeiderpartiet, da er det åpenbart at du må stemme noe annet neste gang om du ønsker et friere samfunn med ansvarlige politikere. Dagens politikere har det beste som finnes av ventilasjonsanlegg, intercoms, sikkerhetssystemer, internettilkobling, møbler og dekorasjon, sammenlign dette med det enorme etterslepet på veiene , eller standarden i norske klasserom. Bare de to sektorene har et etterslep på tilsammen NOK 100 MRD, mens parasittene sitter med det beste markedet har å tilby!

For politikernes del er dette foreløpig uproblematisk fordi ingen av de vil bli holdt personlig ansvarlig, men dette er det samme som at ingen er ansvarlig. Ofte må en politiker ta skylda for de mest skandaløse flausene, som hijab-saken og blasfemi oppstyret, men ikke en eneste av de som syntes det var en god ide å spekulere med kommunens fremtidige kraftinntekter har mistet jobben. Jeg vil fjerne parlamentarismen som gjør at flertallet kan vedta og regulere uhindret, dagens politiske system er strømlinjeformet korrupsjon og må avskaffes. Politikerne bruker våre penger på å skaffe seg stemmer slik at de kan fortsette parasittregimet, og så lenge folk fortsetter å stemme på disse partiene vil vi aldri få en endring. Velferdsstaten er ikke bærekraftig og vil kollapse hvis vi ikke gjør noe, og de som gjennomlever det kommer til å føle seg enda mer rådville og forvirret enn russerne da kommunismen kollapset. I dagens samfunn har vi minimalt med idespredning fordi et overveldende stort flertall av norges befolkning har enten ingen interesse for ideer og filosofi, eller er svorne altruister. Det innebærer at mediene ikke dekker ukjente ideer, ingen etterspør det, og alle er enige om at blandingsøkonomi er det beste systemet fordi det er bedre enn kommunismen. Liberalismen eksisterte i USA frem til begynnelsen av 1900-tallet da den moderne amerikanske stat oppstod, siden den gang har liberalismen som politisk system ikke eksistert i verden. Så da kommunismen kollapset kjente folk til andre ideer og politiske systemer, men når velferdsstatene kollapser, hva da? Det er to veier, enten diktatur eller frihet, kollektivisme (totalitær stat) eller individualisme (rettstat).

Jeg krever frihet, jeg krever at de grådige politikerne trer ut av MITT LIV, jeg krever at ingen gjør krav på meg og mitt liv og at dersom noen gjør det mot min vilje vil vedkommende bli stilt til ansvar og straffet. Slik som Norge er i dag er politikerne en slags overklasse av uansvarlige rike barn som aldri trenger å ta konsekvensene, de virkelige konsekvensene, ikke bare noen mikrofoner i trynet og et par ubehagelige spørsmål, men konsekvensene av å sløse bort flere milliarder kroner, som er en meget lang fengeslsstraff. Hvis ikke de er villige til å ta konsekvensene bør de heller ikke ha ansvaret, så enkelt er det!

Share