En generasjon menn oppdratt av kvinner er godt i gang med å innta sine plasser i sosialdemokratiet Norge. Før i tida måtte barn hjelpe til, det vil si jobbe, fra tidlig alder. 13 åringer var ikke, som nå, opptatt av hvem som var forelska i hvem, eller hva “sosialdemokrati” betyr, men oppe grytidlig for å jobbe i gruven eller på jordet. Det var tøft i forhold til nå, men hva driver vi egentlig med nå? Jeg siterer fra en artikkel på aftenposten.no:
“Menn som prioriterer hjem og familie ses på som likestillingens pionerer, men valget har en pris”
Pionerer? Det burde være knekkende likegyldig hva folk gjør (så lenge det er fredlig), men i Norge har politikerne lenge gjort svært mye for at nettopp menn skal velge å ta på seg mer av tradisjonelle kvinnejobber slik at kvinner skal få mulighet til å arbeide i full jobb. Sosialister nekter å være med på at de tradisjonelle oppgavene er slik de er fordi folk har valgt det. Feminister og sosialister hevder disse valgene ikke er gjort ut av ønske, men nødvendighet, og gjør derfor hva som helst for å endre det. Alt skal deles likt, roper de ut som om folks frie valg ikke lenger teller, mens de kaller folk som allerede velger slik de ønsker for “pionerer”.
Artikkelen handler om at disse “pionerene” taper på valgene de gjør, og der er vi ved kjernen til problemet. Hvis de som velger å få barn, med tap av matriell velstand og valgfrihet, får deler av sine utgifter dekket så får de i pose og sekk, da er dette ikke lenger et fritt valg, men et incentiv til å velge slik feministene vil. Hvis jeg som barnløs blir tvunget til å betale for andres barn, hva slags valgfrihet har jeg da?
Det å få barn, oppdra det og sørge for at det mennesket du har brakt inn i verden får en god start, er en enorm oppgave som krever stor planlegging og god økonomi. Siden dette stiller en del krav til mennesker som skal danne familie, kommer staten inn med en hjelpende pistol som rettes mot resten av befolkningen for at de skal bidra til å betale for dette barnet. Barnetrygd, barnebidrag, kontantstøtte, full barnehagedekning osv, er alt sammen tvunget gjennom av staten slik at uansvarlige mennesker lettere skal kunne starte familie. Feministene er selvsagt ikke fornøyd med dette, slike ting som husarbeid, renhold, matlaging og andre tradisjonelle kvinneoppgaver lar seg ikke lovregulere, så derfor er de stadig ute i mediene og fordømmer gutter og menns evne til å gjøre hva de vil, mens damer er tvunget til å ha mensen, hormonsvingninger, føde osv.
Det offentlige jobber derfor hardt for å oppnå likestilling, med håp om at menn og kvinner en dag vil være klin like, ikke bare like respektert. De forstår ikke at det er mer enn bare tradisjoner som er årsak til at menn gjør det harde kroppsarbeidet, og kvinner gjør det myke omsorgsarbeidet. Det handler ikke om at tradisjonene er påtvunget oss ufrivillig gjennom arv, men at det er betydelig forskjeller, både fysiske og psykiske, mellom kvinner og menn som er opphav til tradisjonene, som i dag sees på som et problem. Hvis man ikke anerkjenner dette er man fantastisk virkelighetsfjern, noe jeg oppfatter stort sett hele det politiske spektrum som, med mulig unntak av Frp på ett og annet område.
Kåre Willoch viste også nylig sine totale vrangforestillinger ved å si at barnetrygd opprinnelig ble opprettet for å fjerne den urimeligheten at barnefamilier har høyrere levekostnader enn barnløse, og tok til ordet for å øke barnetrygden kraftig. Jeg synes dette vitner om en total mangel på respekt for folks frie valg. En som velger å ikke få barn for bedre å kunne fremme sitt eget liv blir tvunget til å betale for andres barn, og mister derfor en del av sin frihet. Staten har mer eller mindre NULL respekt for individets avgjørelse om å være barnløs, det er forferdelig.
Altså, en mann som velger å stå i jobb og følge en karriere må få lov til dette, og burde kunne få respekt for det selv om han aldri vasker gulvet. Og kvinner trenger ikke å bli fortalt at husarbeid er en drittjobb som menn og kvinner må dele på. Mange kvinner ønsker faktisk å bli hjemme, de ser verdien i å oppdra barn skikkelig, lære dem gode verdier og lage mat som gir et sunt kosthold. Dette er meget viktig arbeid for familien, og at politikerne devaluerer verdien av dette arbeidet, og legger seg opp i hvilke valg folk gjør er meget skremmende. Politikerne har å ligge unna og la folk få velge selv hvordan de vil samarbeide om en familie.
På barneskolen er alle bøkene lagt opp slik at mannen enten er hjemme eller i et typisk kvinneyrke, mens kvinnen er ofte på jobb, gjerne som brannmann eller noe macho. Det fascinerer meg at noen forsøker å dytte sine egne holdninger over på en hel befolkning, spesielt siden befolkningen til alle tidligere tider har valgt stikk motsatt.
Alle mennesker har rett til å velge fritt det livet de selv ønsker, dette inkluderer barn, karriere og familieliv. Feminister har egentlig ikke likestilling på agendaen, men kvinnekamp. De er bitre på mannen, som har skapt verden slik den er i dag, dratt til månen, funnet opp bilen, elektrisitet, tv osv, valgfrihet har det vært lite av, særlig for kvinner, opp gjennom historien. Når disse bitre kvinnene endelig lever i et samfunn som lar dem velge selv, blir de enda mer bitre fordi så mange moderne kvinner velger et tradisjonelt liv, og ser det da som sin oppgave å sørge for at de får et annet liv enn hva de selv ønsker, da er det bare å lovregulere.
Menn som er hjemme med pledd, tåteflasker og spy høster mye respekt og beundring i likhet med kvinner som er i full jobb, gjerne noe mannsdominert. Men i tillegg har mannen beholdt en rekke av sine tradisjonelle oppgaver, han må fremdeles utføre det meste av det fysiske arbeidet i huset og på hytta, det er fortsatt forventet at mannen skal bytte dekk på bilen, skifte olje, bære ved, male huset, drepe kattungene osv.
Det feministene vil ha er et feministisk fascistisk samfunn hvor ingen mann kan velge å IKKE være en tjener, et slags omvendt Saudi-Arabia. Feminismen er i sin natur fascistisk fordi de vil tvinge alle andre til å være med på deres agenda. Det samfunnet vi skaper er ikke et individualistisk, bærekraftig samfunn, men et fascistisk system hvor alle betaler for andres barn, folks personlige valg er under et intenst feministisk søkelys, og alle har ansvar for alle. Selv om vår styreform er mindre brutal enn andre fascistiske regimer, særlig i forrige århundre er det allikevel fascisme, om enn litt mer myk og feminin, tvang er fremdeles tvang.
on Feb 25th, 2009 at 12:06 pm
Jeg er en av kvinnene som ikke velger tradisjonelt. Jeg tar en meget høy akademisk utdannelse, som jeg akter å bruke resten av livet. Jeg ønsker meg også barn med tiden, men kun med en mann som er enig med meg i at både arbeidet hjemme og på arbeidsplassen skal deles likt. Det er mitt valg: en slik ordning eller ingen barn. Jeg respekterer at andre gjør andre valg, og jeg er enig i at det er hver enkelts valg som må avgjøre hvordan ting legges opp.
Så blir det spennende å se hvor mange menn der ute som godtar en slik deling!
Quote
on Feb 25th, 2009 at 2:23 pm
Jeg vil tror det er mange menn som er interessert i å oppdra barn med en karrierekvinne, så det bør ikke være et stort problem.
Når jeg leser om feminismen ser jeg at den har gått så altfor langt. Det er klart at det i arbeidslivet er områder hvor det er forskjellsbehandling, dog lite i Norge. Jeg kjenner noe til hvordan dette er i Japan og jeg har snakket med karrierekvinner som synes det er ekstremt tøft, og i land som Japan kan jeg skjønne de som ønsker å forandre systemet. De har et system hvor kvinnen _skal_ være hjemme og føde barn mens mannen går på jobb og tjener inn til familien. Dette er en helt fin ordning så lenge den er frivillig, men det hender at det ikke er tilfellet, og det er ekstremt tøft å måtte følge alt av tradisjoner og andre gamle vaner.
I Norge derimot skal nå mannen bli kvinne og kvinnen skal kunne være mann om hun vil. Jeg tror, som artikkelforfatter Nico, at det er en naturlig årsak til at det er flest kvinner innen omsorgsyrkene og flest menn innen tung industri etc. Dette er fordi det er det som ligger nærmest kjønnenes ønsker. At det er forskjeller er åpenbart og det er derfor viktig at det ikke legges hindringer for at individet skal kunne gjøre som han/hun selv ønsker.
Quote
on Mar 18th, 2009 at 5:01 pm
Selv om man er paranoid betyr ikke det at man ikke blir forfulgt.
Skulle likt å sett dokumentasjon på påstandene dine om feminismen.
mvh -en-feminist
Quote
on Mar 18th, 2009 at 7:10 pm
gammelkaffe:
Hva mener du ikke stemmer?
Det er vanskelig å diskutere det hvis vi ikke vet hva du er uenig i.
Jeg fant disse påstandene om feminismen:
“Feminister og sosialister hevder disse valgene ikke er gjort ut av ønske, men nødvendighet”
Vil ikke selv de fleste feminister være enige i dette?
“Kvinner i den tradisjonelle kvinnerollen gjør ikke nødvendigvis dette av fritt valg.”
Høres det feministisk ut eller hva? En enkel omskriving av setningen gjør det tydelig.
“Feministene er selvsagt ikke fornøyd med dette, slike ting som husarbeid, renhold, matlaging og andre tradisjonelle kvinneoppgaver lar seg ikke lovregulere, så derfor er de stadig ute i mediene og fordømmer gutter og menns evne til å gjøre hva de vil, mens damer er tvunget til å ha mensen, hormonsvingninger, føde osv.”
Denne setningen sier at feminister ikke er fornøyde med tingenes tilstand, og stadig kritiserer menn for sin uansvarlighet etc. Tror du det er kontroversielt blant feminister å mene noe slikt?
“Feminister har egentlig ikke likestilling på agendaen, men kvinnekamp.”
De kaller det jo selv kvinnekamp, jeg har i hvert fall hørt ordet bli brukt. Dessuten ønsker de jo en rekke særfordeler for kvinner, det er ikke likestilling.
“Det feministene vil ha er et feministisk fascistisk samfunn hvor ingen mann kan velge å IKKE være en tjener, et slags omvendt Saudi-Arabia.”
Kvinner stemmer i hovedsak sosialistisk, hadde det ikke vært for kvinner ville vi ikke hatt en rød-grønn regjering idag.
Sosialistene ønsker i større grad å begrense individets frihet, og spesielt menn. Det kan sees i forhold til menns rettigheter til barn og ved ting som kvotering av kvinner inn i styrer, støtteordninger, ingen verneplikt etc.
krs
Quote
on May 28th, 2010 at 3:25 pm
Barnløshet behandling ved buk av donorsæd og donoregg. En kvinne som ikke har noen kontrindikasjoner for svangerskap eller fødsel kan gjennomgå sterilitetsbehandlingen. Sterilitetsbehandling ved bruk av donoregg har svært gode resultater. Donoregg muliggjør sjansen for graviditet og fødsel av et friske barn i mange familier når bruk av egne eggceller er ikke lenger mulig.
Quote
on May 30th, 2010 at 5:35 pm
Altså, det er staten som forsøker å forme det norske samfunnet etter deres normer som er problemet. Myke verdier skal opp og ut fra familien til hele storsamfunnet, og staten benytter tvang.
Barnløshet kan like gjerne være et resultat av at folk velger å fremme sitt eget liv fremfor å ta til takke med statens tilbud om barnetrygd og SFO. Uansett blir folks valg motarbeidet av staten fordi mange former for kunstig befruktning er forbudt. Vi er gjennomsyret av feminin fascisme.
Quote